|
ÆRESMEDLEM |
Jens B. RaanaasKlubber: BærumSp.kl./Grane/Mode
Jens Birger Raanaas (bildet) var president i Norges Bandyforbund fra 1954 - 1960. Han ble karakterisert som en meget dynamisk leder med sterke meninger. Demokratiske prinsipper var ikke direktørens (DagNy - senere Pals) sterkeste side, men den tidligere landslagsspilleren fra Grane, senere Mode (nå Bærum Sp.kl), var meget resultatorientert og oppnådde svært mye for bandysporten. Raanaas er NBFs eneste Æresmedlem gjennom tidene.
Strekklyset
Størst betydning for bandysporten hadde kanskje innføringen av strekklyset. Bandy ble med dette også en hverdagsaktivitet. Raanaas innbitte kamp for departemental godkjenning av strekklyset kostet ham mye krefter og det utviklet seg etterhvert et personlig uvennskap med STUI-sjefen Rolf Hofmo. Strekklyssaken tok sin tid i Norge, men i Sverige grodde det frem svært mange lysanlegg på 60-tallet, og da etter Jens B. Raanaas belysningsprinsipper.
Fluorballen
Jens B. Raanaas var også mannen bak fluorballen. Etterhvert som det ble spilt kamper på kveldstid måtte man ha en ball som syntes bedre i kveldslys. Raanaas kontaktet Studieselskapet for Norsk Industri som utviklet en appelsinfarget lakk. Ballen hadde god synbarhet og ble meget populær både i Sverige og Finland. Ballproduksjonen, og salget i Norden, skaffet stort overskudd i forbundskassa hvert år frem til plastballen kom i 1966 (notabene; en plastball som ble innført med stor motstand i Sverige). Det hører også med til historien at de innsatte på Oslo Kretsfengsel sydde på lin-nøstet rundt korken før ballen ble fargebehandlet og fluorisert.
Jens og Rudolf
Jens B. Raanaas, alltid godt hjulpet av datidens bandyprofil og gentlemann Rudolf Bremskau fra samme klubb, rakk utrolig mye i sin "regjeringstid". De utviklet den første instruksjonsboken i bandy med skribenter som bandyspillerne Johan Haanes (Ekebergs ærespris) og Pål Kraby. De fikk produsert den første instruksjonsfilmen med svenske "Nicke" Bergstrøm som eksklusivt innslag (notabene; både boken og filmen forefinnes på forbundskontoret). Klubbesøkene og instruksjonsvirksomheten var på topp i bandy-Norge, Bergen og Nord-Norge inkludert.
Raanaas og Bremskau innførte sommerkonkurranser og uoffisielt NM i bandytennis. Landslaget trente på et linoleumsdekke innkjøpt av Raanaas personlig. Raanaas garanterte selv for strekklyset på Stabekkbanen, da Departementet var trege med å innvilge STUI-søknaden. Høyrehånden, Rudolf Bremskau, ble ansatt i DagNy Margarinfabrikk som personalsjef med bandy som hovedarbeidsfelt. Raanaas innførte Bragdmerket for spillerne. Han søkte H.K.H. Kronprinsen om en skolepokal i 1959 og fikk ja. - Og mye annet kunne vært nevnt!
Seire
Det norske A-landslaget spilte på denne tiden meget jevnt med Sverige og den 9.februar 1958 ble det seier 3-2 i Sarpsborg. Ungdomslandslaget slo Sverige 2-1 på Gjøvik i 1956. Med på dette laget var bl.a den senere instruksjonskonsulenten i NBF - Kjell Kran, som nå er president i Norges Idrettsforbund. Ungdomslandslaget vant 5-1 i Surte i 1960. Av spillerne nevnes gullmerkemannen Per Wright, som senere ble rektor på Norges Idrettshøgskole.
Jens B. Raanaas gikk av i 1960 som president i NBF, men sørget før dette at Norge påtok seg VM´1961. Senere IOC-medlem Jan Staubo ble leder av Organisasjonskomiteen for dette fjernsynssendte VM (tre kamper), selvfølgelig godt støttet av Jens B. Raanaas og Rudolf Bremskau.
Eneste Æresmedlem
Nær sagt selvfølgelig, ble Jens B. Raanaas tildelt NBFs Gullmerke for sin utrolige sterke innsats for bandysporten. Etter sin død i 1976 ble han post mortem opphøyet til NBFs eneste Æresmedlem. Minnefondet og Ballfondet (fluorballproduksjonen), som han opprettet før sin død, lever den dag idag. Den bandyinteresserte sønnen Ole V. Raanaas var i sin tid leder av begge fondene.
JENS B. RAANAAS MINNEFOND
Husk søknadsfristen 1.oktober hvert år.
De senere år har spesielt bandyskoler, samt bandyaktiviteter rettet mot barn og ungdom fått tildelt midler fra Jens B. Raanaas Minnefond.