|
Dør idrett for funksjonshemmede i Norge? |
I artikkelen "Uten rekruttering "dør" idrett for funksjonshemmede i Norge" på Sportsanalyse 06.01.2010 uttaler NIF/Olympiatoppen via Cato Zahl Pedersen at de tradisjonelle Paralympiske idrettene sliter med rekrutteringen. I intervjuet trekkes det fram flere interessante perspektiver.
Zahl Pedersen sier det er veldig vanskelig å rekruttere utøvere i et land som ikke er i krig og som har avskaffet spesialskoler. Er mangel på krig og avvikling av spesialskolene grunnen til rekrutteringssvikten? Er det slik at alle idretter opplever denne rekrutteringssvikten av funksjonshemmede utøvere?
Det sentrale i intervjuet er at rekrutteringen til de tradisjonelle Paralympiske idrettene/øvelsene svikter. Slik dette framstilles i intervjuet er det et forsvinnende lite antall funksjonshemmede som finner det interessant å drive disse idrettene og interessen synes å være avtagende. Det synes å være en utfordring å finne utøvere som ønsker å delta i de Paralympiske leker.
"Mens langrenn for funksjonshemmede på 1990-tallet kanskje samlet et 30-talls utøvere, er det bare noen få nå. Nesten ikke nok til å dele ut medaljer i et NM eller til å samle et landslag. Og det er ingen konkurranse om plassene. Om ikke noe raskt skjer, dør aktiviteten hen."
"Til neste Paralympiske leker, i Vancouver i mars neste år, har vi maks 27 utøvere, fordelt på kjelkehockey, rullestolcurling, langrenn og skiskyting. Trolig har vi ingen alpinister med, kanskje heller ingen kvinnelige skiløpere"
(Sitat fra artikkel "Uten rekruttering "dør" idrett for funksjonshemmede i Norge", Sportsanalyse 06.01.2010)
Er idrettsorganisasjonens hovedmålsetning flest mulig medaljer i paralympics eller at flest mulig funksjonshemmede skal få glede av å drive med idrett på sitt nivå?
I denne forbindelse er det positivt at Cato Zahl konstaterer at rekrutteringen skjer i lokalmiljøene. Dette er også i tråd med idrettspolitisk dokument.
Idrettspolitisk dokument (vedtatt på idrettstinget 2007) fastslår følgende klare målsetting:
"Økt deltakelse av mennesker med funksjonshemming i idrettslagene" (IPD:11).
Idrettsstyret har i inneværende tingperiode fremhevet at det er idrettspolitisk dokument som ligger til grunn for styrets arbeid. En skulle derfor forvente at idrettstyrets fokus og prioriteringer på dette viktige området også var i tråd med de forpliktende og overordnede føringene i idrettspolitisk dokument.
Men er det slik at idrettstyret har hatt fokus og innrettet virkemidler i tråd med idrettspolitisk dokument?
Idrettsstyret har i stedet gjort deltagelse i Paralympiske leker / toppidrett til et vesentlig kriterium for direkte tildeling av de ordinære spillemidlene til de respektive særforbundene som skal ivareta idrett for funksjonshemmede. Samtidig gis det et betydelig årlig tilskudd av spillemidler til Olympiatoppen til toppidrett for funksjonshemmede. Dette til tross for at flere av de Paralympiske idrettene i følge NIF/Olympiatoppens uttalelse (se over) har svært få toppidrettsutøvere og sviktende rekruttering.
Til og med 4 av 6 millioner fra Helsedepartementet (HOD) har Idrettsstyret valgt å bruke til toppidrett. Midler som skulle bidra til å "Skape økt fysisk aktivitet for de minst aktive og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller gjennom å mobilisere idrettsbevegelsen…".
(NIF sin søknad om overføring av midler fra HOD 21.januar 2009)
I tildelingsbrevet fra HOD til NIF står det at midlene skal bidra til "Forebyggende helsearbeid gjennom fysisk aktivitet" og videre stimulere til lokale lavterskeltilbud "Midlene skal stimulere til lokale lavterskeltilbud, rettet mot grupper som vanskelig nås gjennom de ordinære idrettstilbudene som et ledd i en målrettet innsats for å redusere sosiale helseforskjeller…" (Statsbudsjettet for 2009- tilskudd over kapittel 719 post 73, 05.02.2009).
Selv om formålet med de seks millionene fra HOD er å skape økt fysisk aktivitet for de minst aktive, valgte Idrettsstyret å bruke fire millioner av disse midlene til toppidrett.
Er det slik at toppidrett stimulerer til lokale lavterskeltilbud for grupper som vanskelig nås gjennom de ordinære idrettstilbudene? Er det gjennom toppidrett vi skaper rekruttering? Eller vil vi kunne få mer ut av midlene dersom de innrettes mot det som faktisk er formålet. Et større og bedre aktivitetstilbud for flere, i lokalmiljøene. Dersom rekrutteringen til idrett for funksjonshemmede i dag er dårlig, tyder vel det på at midler og virkemidler bør innrettes annerledes?
Norges Bandyforbund er ett av de 16 særforbundene som har overtatt/etablert organisert aktivitet for funksjonshemmede. Norges Bandyforbund startet arbeidet med å tilrettelegge idrett for funksjonshemmede gjennom EL-innebandy for tre år siden. Da fantes det ingen utøvere. I dag har vi 10 klubber, med over 90 funksjonshemmede utøvere. Flere miljøer står på trappene for å starte opp over hele landet. Dette er utøvere med til dels store funksjonshemninger som hver uke får gleden av å drive idrett i lokalmiljøet og på sitt nivå. De har ikke muligheten til å kjempe om medaljer i paralympics hvert fjerde år, men de har muligheten til å oppleve glede, mestring og utvikling gjennom idretten.
Vi finner det vanskelig å dokumentere betydningen av forbilder og Paralympiske medaljer for rekrutteringen av idrettsutøvere. Tvert imot viser vår erfaring at rekrutteringen ikke er avhengig av forbilder/Paralympiske medaljer. Norges Bandyforbund opplever at fokus på lavterskelaktiviteter i lokalmiljøet i henhold til de funksjonshemmedes ønsker og behov, er nøkkelen til blomstrende aktivitet og god rekruttering.
Det er også da vi treffer den gruppen som ellers vanskelig nås gjennom de ordinære idrettstilbudene og således svarer til det overordnede formålet.
EL-innebandy har opplevd en stor vekst gjennom vårt arbeid og vår innretning av ressursene. Likevel ser vi at rekrutteringen av nye miljøer og ikke minst betingelsene for de som allerede driver idretten, kunne vært vesentlig forbedret. Her er mangelen på ressurser den mest avgjørende faktoren. Hvis de offentlige midlene ble innrettet i tråd med de overordnede forutsetningene er vi sikre på at resultatet ble større lokal aktivitet/rekruttering. Dette ville igjen danne grunnlaget for et bredere konkurransetilbud som er forutsetningen for en bærekraftig toppidrettssatsning.
Vi opplever ikke at idrett for funksjonshemmede er i ferd med å dø. Tvert i mot tror vi det er et stort potensial i etablering av lokale idrettstilbud for funksjonshemmede og dermed et grunnlag for bærekraftig toppidrett.
Ivar Nordberg
President Norges Bandyforbund
Tomas Jonsson
Generalsekretær Norges Bandyforbund